LÆRER: De lærer av hverandre. Bærekraftdirektør Jonas Haugan i Varig (fra venstre) presenterer løsningene sine for seksjonsleder Ragni Haakenstad i Stiftelsen Norsk Folkemuseum, forvalter Jan Tore Sørsdal på Bygdø Kongsgård og drifts- og sikkerhetsansvarlig Atle Husabø på Norsk Maritimt Museum.Georg Mathisen
BYGGDRIFT
Hele bransjen lærer av dugnaden på Bygdøy
BYGDØY: Våren etter bransjedugnaden sitter drifterne på Norsk Maritimt Museum med mengder av ny kunnskap. – Hjertesaken min er at dette er en arena for å lære ting, sier Ragni Haakenstad.
Hun er seksjonsleder for drift hos Stiftelsen Norsk
Folkemuseum. Stiftelsen har ansvaret for alle bygningene på Norges største
kulturhistoriske museum, men også landemerker som Eidsvollsbygningen, Bygdø
Kongsgård – og Norsk Maritimt Museum.
– Per i dag er det 55 firmaer som på en eller annen måte
har vært interessert og gjort ting her, sier Haakenstad.
Ikke oversikt
Da snakker hun om den store proptechdugnaden. Allerede
etter to måneder var 30 prosent av enegiforbruket kuttet.
Senere har arbeidet bare fortsatt.
– Det vi holder på med nå, er å snakke mye med folk. Så er
det to studenter fra Oslomet som har startet med en bacheloroppgave om
dugnaden, og flere andre studenter vil hit og skrive om spesifikke ting,
forteller hun.
Ragni Haakenstad og Atle Husabø har slett ikke oversikt
over alt som foregår.
– Folk samarbeider litt uten at vi vet om det, og så
ringer de plutselig og sier hva de får til, forteller Husabø, som er drifts- og
sikkerhetsansvarlig på Norsk Maritimt Museum.
Nytt samarbeid
Det er nemlig ikke bare museet som tjener på dugnaden. De
mange proptechfirmaene som har stilt opp, får muligheten til å teste ut nye
løsninger i praksis, samkjøre med annen teknologi og samarbeide med partnere
som de ikke kjente fra før.
– En kjempespennende mulighet, sier for eksempel
bærekraftdirektør Jonas Haugan i Varig. Han presenterer programvare for å
samle, regne ut og presentere bærekraftdata i bygninger.
– Vi får testet hvordan verktøyet vårt passer inn også i
denne typen organisasjon og i et økosystem med andre selskaper i proptech. De
gjør veldig mye bra med bygget. At kvaliteten på bygget øker samtidig som det
reduserer utslipp, er helt fantastisk. Det er en spennende læringsmulighet for
oss å bidra, sier Haugan.
Investerer lite
Norsk Maritimt Museum har ikke investert i nye løsninger
ennå.
– Det eneste vi har gjort, er at vi har tatt i bruk Famac som FDV-system
i hele stiftelsen. Poenget med dugnaden er ikke at leverandørene skal selge oss
mer, men noen ting ser vi nytten av å ta i bruk flere steder, forteller Ragni
Haakenstad.
Dermed kan avvik komme inn i Famac. Varig kan hente data
fra Smartvatten. Bldng.ai får energidata, og Noova henter også inn energidata i
energioppfølgingssystemet sitt. Dream Broker lager instruksjonsvideoer som kan
gå inn både i 3D-modellen og i Famac. For å nevne noen eksempler.
Haakenstad er opptatt av å unngå å bli sittende igjen med
20 forskjellige portaler. Flere arbeider med å finne ut hvordan de kan dele
data uten å være avhengige av å legge dem i hver sin portal.
Lærer
Museet har også hatt besøk av andre som vil få systemer og
leverandører til å arbeide sammen. Statens vegvesen er blant dem som har sett
på hva det går an å lære.
– Min hjertesak er nettopp det: Dette er en arena for å
lære ting. Et sted hvor byggdriftere kan se at det går an. Det trenger ikke å
være så omfattende. Vi kan gjøre de enkle tingene, ifølge Haakenstad.
– Her går det an å se alt. Det er en del ting vi overhodet
ikke har nytte av, men vi har ikke sagt nei til noen. Andre kan komme og se at
det er en mulighet, og så ha nytte av det, sier hun og bruker Bldng.ai som
eksempel:
– De har satt opp en mennesketeller som teller folk ut og
inn av Båthallen, som er en sidebygning hos oss. Så er den koblet opp mot
strømforbruket: Hva skjer når det er 100 mennesker der sammenlignet med når det
er to mennesker der, og når på dagen er det flest i bygningen? Det er ikke et
produkt som vi har et enormt behov for, men det er en mulighet som noen kan
bruke.
Inne på kontoret til Atle Husabø sitter én av de mulige
samarbeidsløsningene.
– Vi har fått noen lamper med bevegelsessensor fra
Fagerhult. Vi skal skifte alle lampene, for vi trenger LED-belysning. Da skal
vi se på om vi kan få styring på ventilasjonen på toalettene våre ved hjelp av
sensorene i lampene. Dette er sånn som får noen til å si «det synes vi er gøy»,
sier Husabø og Haakenstad.
Etter snart et år med dugnad i bygningen innrømmer de at
de neppe hadde sagt ja hvis de hadde visst hva det innebar.
– Det har
utelukkende vært morsomt, og vi angrer ikke, men det er blitt veldig mye, sier
de.
– Veldig mange i den lille proptechbransjen er
nysgjerrige. Så fort vi møter noen som har hørt om dugnaden, vil de se og vite
mer, slår Atle Husabø fast.
Vil bygge egen lab
– Vi har et konkret eksempel på en større eiendomsbesitter
som ønsker å bygge opp en lab selv på et av de gamle byggene sine. De vil teste
litt forskjellig bare for å se – direkte inspirert av det vi har gjort her. Da
har dette fungert, og kanskje det har hjulpet noen som står i den samme
kjedelige situasjonen som vi gjør: At det har gått så lang tid siden noe noe
ble gjort med bygningen, sier han.
– Det er viktig å spre kunnskap i bransjen slik at vi tør
å satse på nye ting. Det er litt av utfordringen: Vi kan prøve hver enkelt ting
for seg selv, og så må det passe sammen, slår Ragni Haakenstad fast.